Minneord over Roar Skumlien

Meny

Vår kjære bror, Roar Skumlien.

Avstanden mellom livet her på jorda og det evige livet, er kort. Fredag kveld, 3.november, besøkte vi vår kjære venn Roar Skumlien, som var innlagt på Lovisenberg sykehus. Vi hadde en herlig stund sammen med både latter og tårer den kvelden. Vi takket Gud for det gode vennskapet vi hadde fått ha i mer enn tretti år, og delte mange av alle de gode minnene med hverandre. Tirsdag kveld flyttet han hjem til Herren. 

Roar Skumlien var en Herrens tjener. Roar var grepet av Jesus. Jesus hadde forvandlet hans liv fullstendig. Jeg ble kjent med Roar helt fra den aller første tiden da Jesu ble Herre i mitt liv, og vennskapet med Roar betydde enormt for meg. Da vi ble kjent hadde han allerede vært frelst i mange år, og troen på Jesus preget alt i hans liv. Han elsket Guds Ord og leste det sent og tidlig. Han talte det og levde det ut ved å praktisere det. Han ble ikke lei av alle spørsmålene fra en nyfrelst som meg som spurte om alt mulig, men tok seg god tid til å svare. Roar var en som prioriterte bønn og tid med Gud. Roar levde ikke for å tekkes mennesker, og var ikke opptatt av deres ris eller ros, han levde for Herren. 

Leiv Holstad, og Roar var de beste venner, og Roar hadde en tjeneste på skolene som var helt unik. En som hadde sett ham i aksjon på skolene fortalte hvor sterkt han klarte å advare elevene mot det som hadde ødelagt hans eget liv: ”Vet dere at det er funnet opp en medisin mot narkotika som gjør at mennesker aldri noensinne trenger å bli narkomane og avhengige av rus?” sa han. ”Å!” Det gikk et sus gjennom elevene i salen. Alle ville høre om dette. ”Ja”, sa Roar, ”når noen første gang kommer og tilbyr deg stoff sier du: NEI!” ”Neste gang noen kommer og tilbyr deg stoff, så sier du: NEI!”, den tredje gangen… Han understreket poenget sitt ved å holde på til han hadde svart: ”NEI!”, ti ganger! Hvem ville noensinne kunne glemme dette!? 

Jeg var også en av dem som fikk gleden av å være med ham på skoler, og jeg husker svært godt første gangen vi kom inn i en gymsal stappfull av bråkete ungdomsskoleelever. Jeg ble virkelig nervøs på hans vegne. Men Roar var ikke det minste nervøs. Rolig sa han bare: ”Følg nøye med nå, Anne, så skal du se hva som skjer når jeg går opp og stiller meg fram.” Og det slo ikke feil: Når Roar gikk fram og stilte seg opp og bare sto der, helt stille, uten et ord, så hadde han på noen få øyeblikk hele salens oppmerksomhet, og elevene satt som klistret resten av tiden han hadde med dem!

Hvor mange som har hørt Roar advare mot narkotika, og dele personlig fra sitt liv om hvordan Jesus reddet ham ut, det finnes det vel ikke tall på, men det må være enorme antall etter alle årene i trofast tjeneste i Marita-stiftelsen. Som Leiv sa det i minnestunden: Roar var en del av Marita-arbeidet, lenge før stiftelsen  så dagens lys. 

Roar var en sterk bibellærer og alle som fikk høre ham dele fra Skriftene ble rikt velsignet. Talene hans gjorde uutslettelig inntrykk. I tjenesten med Ordet hadde han prekestoler overalt, og mange er de av oss som har fått nyte godt av alle timene han brukte på å fordype seg i Guds Ord. Vi arbeidet sammen mange år ved en Rehabiliteringsgård som ble startet for å hjelpe tidligere rusmisbrukere og hans tjeneste også der var helt unik. 

Bønnen og Ordet og tjenesten med å vitne om Jesus, var livsstil for Roar. Bare Herren vet hvor mange mennesker han har fått være med å påvirke og vinne for evigheten. Vi er dypt takknemlige for det gode og lange vennskapet vi fikk ha med vår meget kjære bror Roar Skumlien. Nå har han bevart troen og fullendt løpet og seierkransen i Kristus er hans. Vi lyser Guds fred over hans kjære minne.

Anne Christiansen med familie.

Powered by Cornerstone